Tungtvann og KORK inntar Operaen med stjernegalleri fra norsk hiphop
Jørgen Nordeng (Jørg-1) og Lars Sandness (Poppa Lars). Alle foto: Tarjei Krogh.
I år er det 25 år siden Tungtvann ga ut EP-en «Reinspikka Hip Hop»: Plata som en gang for alle viste at det gikk an å rappe på norsk. Den 15. september inviterer de til feiring i Operaen med KORK og håndplukkede favoritter fra norsk hiphop.
«Heile jævla industrien e full av banditta, termitta og fitta. Æ e dynamitten som spreng hele sulamitten i bita», er Tungtvann-verset Christer Falck refererer til i NRK-serien «Takin Ova – Historien om norsk hiphop», når han stiller oppfølgingsspørsmålet: «Det samme på østlandsk, hvor langt hadde du kommet med det?».
De første
Det er en nemlig en velkjent bransjepåstand at nordnorske Tungtvann var de første til å få norskspråklig hiphop til å funke. En påstand Jørgen «Jørg-1» Nordeng og DJ Lars «Poppa Lars» Sandness har fått høre til det kjedsommelige siden debuten i 1999.
– Og den påstanden er vi helt enige med, ler Sandness.
Nordeng kremter forsiktig: «På mange måter er vi jo det. Det var noen før oss, som jeg likte godt – men faktisk ikke hørte før etter at vi hadde gitt ut EP-en».
– Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop. De norske rapperne brukte ikke språket på den samme måten som svenskene gjorde: Som rappet som de snakket. Og det var vel vi noen av de første til å virkelig gjøre. Så vi tar den, sier han ydmykt og legger til: Og bruker for alt det er verdt.
Fra nord
Og det er nettopp det som er grunnen til at jubileet ble en så viktig del av det europeiske kulturhovedstadsprosjektet «Bodø2024».
– Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef i Bodø2024, Henrik Sand Dagfinrud.
Håndplukkede favoritter
Nå skal altså de siste 25 årene med norskspråklig hiphop feires med konsert den 15. september i den nasjonale storstua: Den Norske Opera & Ballett. Nordeng og Sandness har i tillegg til KORK med seg artister de beskriver som personlige favoritter: Petter (S), Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow.
– Det blir en historie hvor vi har tatt utgangspunkt i vår start, og tar med publikum på en reise gjennom de siste 25 årene med artister som på hver sin måte har brukt det norske språket til noe nytt og laget et genuint uttrykk. I nyere tid har norsk hiphop blitt noe skikkelig norsk, og det handler om identitet! Derfor har vi med folk fra forskjellige deler av landet og retninger innen rap. Og det er jo veldig objektivt, så det er kun artister jeg og L...
– Subjektivt! Ikke objektivt, bryter Sandness inn.
– Men vi har jo alltid rett, så da blir det jo objektivt, spøker Nordeng.
Aldri vært bedre
Sandness ler og anerkjenner Nordengs innhentingsforsøk, og forklarer videre at artistene de har fått med seg til konserten på en eller annen måte har inspirert dem gjennom karrieren. Den Tromsø-baserte DJ-og musikkprodusenten mener norsk hiphop aldri har vært bedre enn det er i dag.
– En ting er helt sikkert, og det er at det er helt håpløst med voksne folk som sutrer over at alt var bedre før – for det var det ikke, sier han.
Finkulturelle rammer
At fenomenet hiphop skulle vokse seg så stort, hadde ingen av dem trodd da de begynte å lage musikk sammen på slutten av nittitallet. Det var ikke engang gitt at vi kunne leve av det, forteller Nordeng, som forklarer at ambisjonen den gangen simpelthen var å lage noe fett: Skape sitt eget uttrykk. Med tiden ble også konkurranseelementet en stor drivkraft: Kom en ny rapper med noe Tungtvann-gutta likte, ville de overgå det. Og slik fortsatte det. Nå er hiphop blitt en av verdens største musikksjangre, og derfor er det kanskje helt på sin plass at det nå inntar operaen.
– Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, forteller Nordeng, som vekker latteren hos Sandness.
– Sånn rent publikumsmessig, understreker Nordeng.
– Der har du overskriften, sier Sandness som etter hvert skjerper smilet.
– Da jeg fikk Nordlysprisen i 2023 ble jeg spurt om lysten til å drive med «finkultur». Det er en pris som tradisjonelt sett går til klassiske utøvere, og det var første gang noen «bakfolk» som meg fikk den. Svaret mitt var at jeg aldri har hatt et behov for å ha noe «finere» kultur enn det vi har. Det har vært finkultur i massevis. Men når det er sagt: Når man får muligheten til å jobbe med et sånt orkester og få skrevet om musikk som i utgangspunktet er relativt enkel - til å bli symfoniske stykker, så er jo det en liten drøm som går i oppfyllelse, forteller han.
Ytterste alvor
Nordeng sier seg enig og forteller at å kunne gjøre noe sånt 25 år etter debuten, ville vært helt utenkelig i 99. Også for han har hiphop alltid vært finere kunst, og fortjent den samme respekten som andre sjangre – noe den ikke hadde da de begynte.
– Vi var definitivt med på å snu, eller å bygge opp statusen blant folk som ikke nødvendigvis var interessert i rap og hiphop – så det skal bli gøy å spille i operaen, forteller Sandness.
– Jeg og Lars kommer fra en tid der hiphop ble sett ned på av sånne type skolerte musikere og proffe folk og sånn: «Yo, yo, snu cappen bak fram – og det er jo artig for ungdommen det her». Det viser jo også litt av utviklingen som har skjedd i verden, at vi føler at vi blir tatt på ytterste alvor, forteller Nordeng.
Fra klassisk til hiphop og tilbake igjen
De nordnorske hiphop-pionerene forteller at samarbeidet med KORK har vært fruktbart fra første stund, med gjensidig respekt og enighet om hva konserten skal bli – og på hvilke premisser det skal skje. Programprodusent i KORK, Gunilla Süssmann forteller at det var enkelt å si ja til forespørselen om Tungtvann-samarbeidet, og trekker spesielt fram viktigheten av å få gatemusikken inn i finstuen.
– Jeg kommer selv fra den klassiske musikken, men har underveis i dette prosjektet lært at det er helt vanlig blant hiphop-artister å bruke materiale fra store klassiske verk som tema i sine låter. Nå kan vi trekke parallellene fra begge sider inn i operaen, og gjøre et poeng ut av at all musikk handler om å låne og la seg inspirere av hverandre, forteller hun.
Et testament
Selv om Süssmann innrømmer at prosjektet personlig er ny mark, forteller hun at KORK gjort lignende prosjekter tidligere, som samarbeidet med Lars Vaular under TV-aksjonen i 2023. Hun ser på det som spennende å sette seg inn i en annerledes sjanger for å finne de rette arrangørene som kan oversette musikken, tidsånden og hele atmosfæren til orkesteret.
– I kraft av oppdraget vårt fra NRK skal vi ikke bare være hele landets orkester, men også hele musikklivets orkester. Jeg håper det blir en helt unik konsert som kommer til å stå seg for historiebøkene og selvfølgelig til å svare til Lars og Jørgens forventninger. For det er virkelig de som har stått i bresjen for at man skal få laget et testament over denne historien. Så håper vi at vi kan gjøre det eksisterende publikumet fornøyde - og kanskje få trukket til oss noen nye også!
En feiring for minnebøkene
Nordeng og Sandness forklarer at de i prosjektarbeidet er vel så mye kuratorer som artister, og understreker at det presenteres et utsnitt av personlige favoritter gjennom 25 år med norskspråklig hiphop-historie.
– Jeg håper det blir en feiring som går ned i minneboka som man kan trekke fram og tenke på i mange år fremover, på hvordan vi viste fram 25 år med norskspråklig hiphop på en bra måte, sier Sandness.
– Og at det blir rått og tøft, skyter Nordeng inn.
– Ja, og det tror jeg vi skal klare, svarer Sandness.