Skriver doktorgrad og inviterer til konsert: – Ble begrenset av sin kjærlighet til Nordland
Øystein Jæger foran datamaskinen på hjemmekontoret. Alle foto: David Engmo
Da domkantor Øystein Jæger i 2016 skulle dirigere et av Fridthjov Anderssens verk til Bodøs 200-årsjubileum, oppdaget han at det manglet spillbare noter for kor og orkester. Dette ledet Jæger til å ta saken i egne hender, og endte opp med både doktorgrad og konsert.
Med bare en uke igjen til konserten den 26. april, merker doktorgradsstudenten at det kribler litt ekstra i magen. Han skal med en besetning på over 120, dirigere og fremføre en av Norges «glemte» komponisters aller største verk: «Utferds-Draapa». Et verk som tok 22 år å fullføre, og som aldri før har blitt fremført av et helprofesjonelt orkester: Til nå.
– Jeg mener at verdien av musikkforskning måles best i klingende resultat. Når dette nå skal manifestere seg i en faktisk konsertframføring, blir det en veldig sentral del av forskningsformidlingen, og langt viktigere enn avhandlingen jeg skriver. Hvis verklisten og «Utferds-Draapa»-partituret kan leve videre, kan det forhåpentligvis være mitt bidrag til byens kulturhistorie, forteller Jæger, som vokste opp 200 meter fra statuen av Fridthjov Anderssen i Bodø sentrum.
En stor komponist - fra Bodø!
Jæger ble oppdratt i et musikalsk hjem hvor komponister stod sterkt, og ble derfor tidlig introdusert for Fridthjov Anderssen: En stor komponist - som var fra Bodø! Det var spennende, husker Jæger. Men det var først da han gikk på videregående og han gjennom Bodø orkesterforening fikk kikke gjennom notearkivet deres at han oppdaget «Utferds-Draapa».
– Men det fantes ikke en total oversikt over det ferdige partituret. Underveis i forskningen har jeg nå funnet ut at det faktisk aldri ble utgitt. Det forble derfor ganske abstrakt der jeg satt som tenåring og så gjennom ting som «fløyte2» og «fiolin1». Det var ikke noe helhetlig uttrykk.
Utferds-Draapa
Da et samarbeid med Bodø2024 gav han muligheten til å skrive en doktorgrad om Fridtjov Anderssen, grep Jæger raskt sjansen. «Utferds-Draapa» ble det faglige utgangspunktet i en stilanalyse av Bodø-komponistens musikalske verk. I tillegg har Jæger nå fullført partituret til «Utferds-Draapa»; Den totale oversikten han manglet som tenåring. Det som nå skal fremføres i Stormen Konserthus den 26. april.
– Det er spesielt på flere måter. Helt enkelt fordi det med god margin er hans største enkeltkomposisjon. Han brukte så lang tid på å fullføre det, og det var en så stor del av livet hans - og folkesjela i Bodø! Alle visste at det var en overordnet komposisjon han jobbet med, som i 1924 ble erklært som fullført. Folk gikk mann av huse, og det ble arrangert konsert på konsert, forteller doktorgradsstudenten ivrig.
Aldri blitt fremført i full skala
Jæger forteller at Anderssen selv aldri fikk oppleve verket i full skala, simpelthen fordi det ikke fantes et stort nok orkester i Bodø på den tiden. Ifølge Jæger hadde Anderssen selv en pragmatisk innstilling til akkurat det, og ble i lokalpressen sitert noenlunde slik: «Jeg har naturlig nok bearbeidet det for den orkesterbesetningen jeg har her i Bodø», ler Jæger, som planlegger å levere avhandlingen 5. januar 2025.
– Hva tror du han hadde sagt hvis han visste at du ferdigstilte det ferdige partituret til «Utferds-Draapa»?
– Jeg tror han hadde syntes at det var stas. Han var jo en Nordlands-og Bodøpatriot. At kulturlivet hadde utviklet seg sånn at man kunne framføre det fullskala her tror jeg han ville ha sett på som ganske stort. Hadde han hatt tilgang på de orkesterkreftene, hadde han sikkert gjort det selv. Men det var et rent amatørmusikkmiljø med lite økonomi. Anderssen jobbet jo døgnet rundt for å få ting til å skje, forteller Jæger.
Generasjonstalent
Komponisten som opprinnelig kom fra Beiarn var et generasjonstalent som i tidlig alder utmerket seg innen musikk. Både i sine studier ved musikkonservatoriene i Oslo og Leipzig ble han sett på som en stjernestudent. Likevel vendte han alltid hjem igjen til Bodø, hvor han fortsatte sitt virke som komponist, organist og dirigent frem til sin død i 1937. Det var her han følte seg hjemme.
– Noe handlet nok om trygghet og familie, men også om naturen. Han var en sånn som satt på en stein i havgapet og skrev. Det harde nordnorske klimaet var nok noe for han, forteller doktorgradsstudent Jæger.
Nordlandspatriot
I Bodø ble han en sentral skikkelse, og har i moderne tid både fått en statue og en gate oppkalt etter seg selv i byen som ble hans hjem. Ifølge Jæger er kanskje Anderssens kjærlighet til Nord-Norge en av årsakene til at han ikke ble mer berømt som komponist.
– Hadde han som andre komponister bosatt seg i Christiania, ville han nok ha blitt enda større – og forblitt stor etter sin død. For det som skjedde var at han i sin tid var svært anerkjent, men med tanke på sitt ettermæle var ganske uheldig som døde i 1937. Etter krigen måtte nemlig det norske musikkmiljøet bygges opp igjen, og da var hverken Anderssen eller noen andre der til å tale hans repertoars sak, forteller han.
Stor fisk i liten dam
Doktorgradsstudenten tror at Anderssen innerst inne visste at han var faglig god nok til å gjøre hva som helst. Men at for han og for psyken hans, passet det best å være en stor fisk i en liten dam.
– Dette blir bare spekulasjoner, men jeg tror det – for hvis ikke hadde han jo flyttet på seg, og det manglet jo ikke på jobbtilbud, forteller han.
Olav den Hellige
Konserten i Bodø den 26. april fremføres av Nord-Norges eget symfoniorkester «Arktisk Filharmoni» - med en besetning som er over dobbelt så stor som det Anderssen reiste på turné med i sin tid. I tillegg deltar det et stort, sammensatt mannskor. «Utferds-Draapa» er konsertens hovedverk, og er ifølge Jæger en hyllest til nordmannens utferds-og virketrang, fortalt gjennom historien om Olav den Hellige.
– Det handler om ønsket om å utrette store ting. En hyllest til nordmannens vilje og evner. For Fridthjov Anderssen gjaldt ikke dette bare nordmannen som sådan, men også nordlendingens evne til å ta plass i verden. Et interessant, typisk trekk for Fridthjov Anderssens kormusikk, som jeg også skriver om i avhandlingen, er at ordet «Nord» alltid kommer på en trykktung durakkord i høyt register, smiler doktorgradsstudenten.