Premieren av Querini Opera i Venezia var en stor suksess
Å ta opera til italienerne er litt som å ta sand til ørkenen, som Hildegunn Pettersen, kraftkilden bak Querini Opera, en gang sa. Et dristig prosjekt, men det viste seg å lønne seg, som vi fant ut denne uken.
Det var en gal idé fra begynnelsen. Å lage en opera om tørrfisk basert på historien om Pietro Querini, den venetianske kjøpmannen som brakte baccalà tilbake fra Lofoten til Venezia på 1400-tallet. Ja, en opera om tørket fisk!
En enda galere idé
Men den gale idéen fikk fotfeste, tok form, og i 2012 hadde Querini-operaen premiere på den lille øya Røst i Lofoten, med en tredjedel av øyens innbyggere involvert på en eller annen måte i produksjonen. De fleste av dem som frivillige.
Forestillingen var en stor suksess, hvorpå Financial Times, som hadde sendt en journalist hele veien for å dekke arrangementet, kalte operaen "det mest rørende musikkteaterverket noensinne skrevet om tørket fisk." Det tok ikke lang tid før den overveldende mottakelsen ga vei til en større, enda galere idé: Å en dag ta operaen til Querinis hjemby, Venezia.
Varige bånd mellom Lofoten og Veneto
Mer enn et tiår senere ble denne drømmen virkelighet denne uken, da Querini-operaen hadde premiere i Venezia og ble til slutt oppført på Arsenale, intet mindre enn hjemmet til Venezia Biennale. Det var heller ikke en ren tilfeldighet - byens imponerende tidligere skipsverft var et passende valg for en historie som til syvende og sist dreier seg om et skipsforlis.
Men selv om historien begynte som en trist en, med Querinis skip som gjennomlevde flere stormer, mistet mesteparten av mannskapet sitt, og drev til havs i uker før det til slutt skylte i land nær Røst en kald vinterdag i januar 1432, hadde den en lykkelig slutt.
Querini opplevde hjertevarm gjestfrihet på Røst og ble til slutt gjenforent med familien sin hjemme. Det ble knyttet varige bånd mellom Lofoten og Veneto. Og tørrfisken ble en lokal spesialitet i Venezia, noe den har forblitt til denne dagen, som en rask titt på menyen i hvilken som helst restaurant i byen vil bekrefte.
Et historisk øyeblikk
Forestillingen av Querini-operaen på Arsenale var også en lykkelig avslutning på eventyret som Røsts innbyggere begynte for et tiår siden. Eller, om det ikke var en avslutning (man vet aldri hva fremtiden kan bringe!), var det definitivt et øyeblikk som man opplever bare en gang i livet. Det var også en sterk følelse av å ha kommet full sirkel.
Mange øyboere hadde tatt turen til Venezia. De som var direkte involvert i operaen selv, de som jobbet med Arena Querini (den tilstøtende messen og kunstutstillingen), og de i publikum som hadde kommet for å heie på familiemedlemmer, venner, kolleger og naboer. Totalt 200 av dem. Nesten halvparten av øyas befolkning.
Det vil ta noen dager før det som virkelig har skjedd her synker inn. Adrenalinet. Følelsene. Men det er ingen tvil i noens sinn om at dette var et historisk øyeblikk.
En imponerende kunstnerisk prestasjon
Querini Opera, et av Bodø2024's mest profilerte prosjekter, er en imponerende kunstnerisk prestasjon, men dens arv vil bli følt langt utover scenen. Fordi den har vist hvordan man kan samle en hel samfunn, over tid, i en felles innsats for å skape noe autentisk og inspirerende, noe forankret i vår egen historie, identitet og verdier. Og ved å gjøre det har den gitt en ekte følelse av stolthet, ikke bare til Røst, men til hele fylket.
Vi i Nordland trenger ikke å lete andre steder etter inspirasjon, og vi trenger absolutt ikke å misunne større og mer kjente byer, regioner og land - vi har virkelig unike historier å fortelle her i vårt hjørne av verden, langt mot nord i Arktis. Historier så gode at de til og med får internasjonal oppmerksomhet, som de siste medierapportene vitner om.
ARCTICulation var navnet som ble valgt for Bodø2024's program for året som europeisk kulturhovedstad - fordi det er behov for å begynne å artikulere nye historier fra Arktis. Querini Opera er et strålende eksempel på hvordan vi kan gjøre akkurat det.