Trosset uværet: Kunstkanten er åpnet
I Tofteveien baserer Marianne Bredesens verk seg på et gammelt sagn om at man må lytte til naturen. Alle foto: David Engmo.
Torsdag ettermiddag fordelte over 70 kunstglade passasjerer seg på to busser for å delta på avdukingen av skulpturprosjektet: «Kunstkanten». Turen inneholdt fem stopp for fem kunstverk - og litt regn.
– Vinden synger. Havet synger. Og så er det sånn at også en kvensk kan synge, sa Gunnar Sundkvist, far til Benedict Beldam, kunstneren bak verdens første kvenske utendørs-installasjon. Og så sang de.
Som en forsterker av det hele bidro vær og vind til stemningen som pakket inn avdukingen: Kunstkanten ligger tross alt i naturen, tett inntil havet. Om to år, når utstillingen er ferdig, kan soklene flyttes til nye steder og få nye verk. Kanskje er kanten av byen annerledes, allerede da.
Beldams kvenske sauna.
En by i forandring
Kunstkanten er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø2024 og Norsk Billedhoggerforening som skal undersøke byens fortid og fremtid, nå mens ting er i endring. Hva er byen nå, og hva er den i ferd med å bli? Hvordan endres vi og den?
– Idéen er basert på å se Bodøhalvøya og dens historie under ett. Begge sider av flyplassen og kampflybasen. Både bykjernen og boligområdene inn mot Mørkved. Både det nye og det gamle. Alt sammen med en tanke om at store deler av halvøya snart blir tilgjengelig, og at bydelene kanskje vil endre funksjon, forteller programsjef i Bodø2024, Henrik Sand Dagfinrud.
Beldam og sin far. I forgrunn Gunnar H. Gundersen.
Fem skulpturpunkter
Bussene fraktet passasjerene først til Bodø Lufthavn, hvor kunstner Gunnar H. Gundersens skulptur samarbeider med vinden, og videre til Tofteveien hvor Marianne Bredesens verk baserer seg på et gammelt sagn om at man må lytte til naturen. Ved bussturens tredje stopp i Alstadløkka, ble Benedict Beldams kvenske sauna avduket med både sang og lukten av våt tjære. I Stokkvika reiste Åsil Bøthun «hjem»: Med barndomsminner fra å ha lekt med sin fars fallskjerm. Rutens endestasjon var i Molorota hvor Kerstin Hintz sin «dør» symboliserte uendelige valg.
– Så heldige vi er. Det er i vår by, det her, ble det sagt blant passasjerene på vei tilbake inn i bussen.
Kunstnerne bak "Kunstkanten".
Kunstnerne er valgt ut av en jury med kunstfaglig kompetanse. Arbeidet er ledet og gjennomført av Norsk Billedhuggerforening. Hver av de fem kunstnerne mottar et vederlag på kr 50.000,- for visning av verkene i to år. I tillegg til vederlaget ble det gjort tilgjengelig for kunstnerne et produksjonsbudsjett på kr 350.000,- pr verk.
Prosjektet har også bestått av annonsering, jurymøter, logistikk, transport, grunnarbeider, montering, administrasjon, forsikring, kommunikasjons- og pressearbeid m.m. Totalramme for alle fem punkter er 5 millioner kroner, fordelt over fire års prosjektperiode.