Midsummer Mystery: Kapteinen og Jektenissen ber om hjelp fra publikum

Hovedrolleinnehaverne Roger Opdal Paulsen (Kaptein) og Ann Christin Nordberg (Jektenissen). Alle foto: David Engmo.

Lørdag 22. juni klokken 18.30 braker det løs med en helt spesiell midtsommerforestilling i Breivika, skapt av britiske «Walk the Plank», hvor hovedrollene spilles av Roger Opdal Paulsen, Ann Christin Nordberg og... publikum.


– EDVART! EDVART! Du må få skuta til å snu!

Det er en tilsynelatende helt vanlig mandag i juni da en høy, skjeggete og mørkkledd mann forstyrrer freden på fjæra i Breivika. Han beveger seg raskt mot svaberget, veiver med armene og roper så høyt at kanskje til og med de tre båtene ute i sundet får det med seg. I så fall forstår de svært lite av hva det er som foregår. Hvem er Edvart? Og hvorfor skal skuta snu? Det er ikke engang skuter han roper til, det er helt vanlige båter. Det hele er et mysterium. Et «Midsummer Mystery».

Første gjennomgang

Den høye mannen er nemlig i karakter, som «Kapteinen». Attpåtil blir han fotfulgt av en dame som er halvparten så høy, i hvert fall i karakter som «Jektenissen». Det er første dag med øvelser på lokasjonen hvor forestillingen lørdag 22. juni vil finne sted.

På gressletta litt ovenfor står det enda en kar tilknyttet alt det rare som skjer i fjæra. Han holder en bunke med ark i hendene, hvor ordene er skrevet av han selv: Endre Lund Eriksen er manusforfatteren bak «Midsummer Mystery»-forestillingen. Sammen med skuespillerne Roger Opdal Paulsen (Kaptein) og Ann Christin Nordberg (Jektenissen) har de tre nå tatt fatt på en intensiv uke i sentrumsfjæra i kulturhovedstadsbyen Bodø. Disse dagene er de i Breivika og på Yamaha-senteret omringet av briter fra selskapet «Walk the Plank».

Kreativ leder i Walk the Plank, Liz Pugh, overvar den første øvelsen på lokasjonen og er sterkt involvert i historiefortellingen under forestillingen.

Et lite samfunn

Dagen etter er de igjen samlet til lunsj på Yamaha-senteret, som denne uken er blitt basen for et lite samfunn midt i Bodø sentrum. Et slags produksjonsverksted og kontor hvor profesjonelle snekkere møter frivillige pensjonister. Hvor designere, kunstnere og produsenter alle jobber for samme sak. Utenfor lokalene står det parkert en stor kranbil som skal løfte en av forestillingens store konstruksjoner som senere på dagen blir fraktet til Breivika med helikopter. Sjefen for «Walk the Plank», John Wassell, har satt i gang en gjettekonkurranse på konstruksjonens vekt, hvor premien er en sekser med øl. Samtlige arbeidere deltar i gjettekonkurransen.

Området rundt Yamaha-senteret har denne uken blitt som en liten landsby i byen for alle arbeiderne tilknyttet forestillingen.

Deler av et stort puslespill

Innendørs, opp trappen i andre etasje sitter Kaptein Roger og Jektenisse Ann Christin og forteller om forestillingen. I bakgrunnen summer nordnorsk og britisk om hverandre. Roger kaller det en forestilling som omhandler veldig mye mer enn bare skuespill. At det er en visuell opplevelse fra start til slutt, omkranset av nydelig musikk, hvor han selv ser på sin rolle som en liten brikke i et stort puslespill.

– Folk burde virkelig komme seg opp av stolen og ut til Breivika på lørdag. Det er gratis rømmegrøt, og midtsommerfest dagen før sankthansaften, sier han.

– En veldig spesiell midtsommerfest som vi aldri kommer til å oppleve igjen, skyter Ann Christin inn.

Jektenissen og Kapteinen skal vandre over hele området under forestillingen i Breivika, med et mål om å aktivisere publikum til å delta.

Tidsreise og sjøfart

Rollene de spiller tror at de befinner seg i år 1874 da de ankommer fjæra i Bodø. Det byr på både forvirring og fortvilelse for kapteinen som har en sønn ute på skuta og en «kjerring» ventende hjemme. Og med på lasset har han Jektenissen.

– Som kanskje kan sammenlignes med den gamle gårdsnissen som man satte ut grøt til og måtte være snill med for at den ikke skulle bli rampete, forteller Ann Christin idet manusforfatteren slår seg ned ved siden av skuespillerne. Han forteller at livet ved kysten har vært et viktig element i utarbeidelsen ved manuskriptet.

– Det er en risiko ved sjøfart og å bo ved kysten. Mange har mistet noen til havet, og det ligger under som en slags trussel gjennom hele historien. Da kapteinen var 19 mistet han faren sin på havet, og føler nå selv på et ansvar for å ha tatt med seg sin sønn ombord på båten som førstereis. Han må rett og slett tilbake, men hvordan? spør Endre retorisk.

Forfatter Endre Lund Eriksen har blant annet skrevet bøkene om Pitbull-Terje. Nå skriver han historien om «Midsummer Mystery».

– Uten publikum kommer ikke kapteinen seg tilbake

Det er nemlig her Kapteinen trenger hjelp fra Jektenissen – og publikum. Forestillingen er produsert for at publikum skal være en deltakende part og drive historien videre.

– Og det er ikke noe farlig å stå nært skuespillerne, det er frivillig, og vi jobber kollektivt for å få til et godt samspill med publikum. Som oftest er det slik at hvis én blir med, er det enklere for andre å slenge seg på. For uten publikum, så kommer nok ikke kapteinen seg tilbake til skuta, forteller Roger.

– Vi trenger hjelp fra publikum for å få det her til, sier Ann Christin.

Roger Opdal Paulsen, Endre Lund Eriksen og Ann Christin Nordberg etter lunsjen på Yamaha-senteret.

En lysende slutt

Skuespilleren bak Jektenissen gleder seg, og tror at folk som får oppleve dette vil se tilbake på kvelden i Breivika med gode minner fra det hun kaller «Det magiske» som vil ha foregått der den 22. juni i 2024. De har alle samarbeidet tett med britiske «Walk the Plank», og manusforfatteren Endre forteller at det var de som hadde satt rammene for hva historien skulle inneholde. Mysteriet dreier seg om hva det er som skjer når solen står på sitt høyeste, og det skapes en glippe mellom tid, vår verden og underverdenen.

– De hadde laget den ytre strukturen med Kapteinen, Jektenissen, de underjordiske vesenene kalt «Mischief Makers» og hva det hele skal ende med til slutt – som vi kanskje ikke skal røpe helt hva er enda, men det blir en lysende slutt med mye lyd og leven, kan vi si, smiler han.

Forrige
Forrige

Midtsommerfest i Bodø: – Dette kommer til å bli tidenes sankthanshelg i Bodø

Neste
Neste

Gi oss en drøm vi kan tro på: En fotoutstilling om diakoni