Fiskene til åpningsseremonien
Fiskene rett før ferdigstillelse. Snart er de klare for å svømme rundt scena i Molobukta. Foto: Robert Frenzel
Lili Laube sitter på knærne i Nordland Teaters verksted og finpusser en blyantskisse av en fire meter lang torsk. Dette er en av syv fisker som skal produseres til åpningsseremonien.
Fire meter er ganske stort, så resten av det tyske scenografi-teamet har gått verkstedtrappen opp et nivå for å få en bedre oversikt av skissen. Samtalen går, naturligvis, på tysk, og Ronja Wunderlich og Kristin Schneidenbach følger nøye med på Lili, samtidig som Robert Frenzel, lederen av produksjonen, scroller gjennom Google-bilder av hvordan en torsk ser ut i virkeligheten.
– Sakte, men sikkert, går dette veldig bra. Vi må selvsagt finne ut av litt detaljer nå i begynnelsen, men dette blir bra, smiler han.
Verkstedet på Nordland Teater har de siste ukene huset de tyske scenekunstarbeiderne. Foto: David Engmo
Verkstedet på Nordland Teater
De mangler modellene av fiskeskulpturene som Frenzel lagde for flere måneder siden. Bagasjen deres ble nemlig liggende igjen etter mellomlandingen i Oslo, og teamet må derfor improvisere produksjonens startsfase. Saga fra rommet ved siden av fyller den store industrihallen, hvor Nordland Teaters verkstedveteran Magne Jøssevold arbeider med scenografien til den nye forestillingen av Pelle Politibil. Han har jobbet som snekker ved Nordland Teater i snart 20 år, og pensjonerer seg til neste år. Også han, i likhet med teatersjef Birgitte Strid, avslutter teaterlivet med et år utenom det vanlige. På verkstedet er det derfor i disse dager mye som skjer samtidig, og industrilokalet bærer preg av akkurat det. Blant rekvisitter som gravkister, noe som ligner på et dragehode, dører, og diverse store og små verktøy ligger altså disse fiskene. Eller, skissene av dem iallfall.
Lili Laube, Robert Frenzel, Ronja Wunderlich og Kristin Schneidenbach. Foto: David Engmo
Bagasjen er kommet
Etter en kort røykepause gjenopptar Frenzel arbeidet med skissen, før han raskt blir avbrutt av at telefonen ringer: Bagasjen har kommet fra Oslo! Riktignok to dager for sent. Fra den andre siden av rommet har Kristin oppfattet beskjeden og bryter ut i et lite: «Yes!» før hun fortsetter arbeidet med det de kaller for «babyfiskene». Senere den ettermiddagen, da bagasjen ankommer verkstedet, får hun den skuffende beskjeden om at alle utenom henne har fått bagasjen sin. Tyskerne forklarer at de nå har gått i de samme klærne i to dager, men ikke lider noen nød av den grunn. Det var heldigvis også kaldt i Tyskland da de reiste hjemmefra, og kunstnerne var derfor skikket for den nordnorske vinteren som møtte dem i Mo i Rana.
– Viktigst av alt er det at materialet og modellene vi har tatt med oss til produksjonen kommer frem. Det er superviktig, forteller Lili.
Torsken blir en stor del av åpningsseremonien første scene. Foto: David Engmo
Tysk samarbeid
Det er fem tyske scenekunstarbeidere som er leid inn av «phase7» til utsmykningen av åpningsseremonien, og i Mo i Rana samarbeider de med fire arbeidere fra Nordland Teater. Blant dem er smeden Herlof Øverdal, som kommer syngende inn dørene da tyskerne har begynt å skru fast deler av skissene på arbeidsbordene. Han syntes det er artig å kunne følge arbeidsprosessen fra start, og peker mot skissene: «Til å se hva det ferdige resultatet blir». Han forteller at de ansatte ved verkstedet til Nordland Teater har gledet seg til å få sine tyske samarbeidspartnere på besøk.
– Det er jo litt annerledes enn hva vi vanligvis gjør, litt større og litt annerledes. Scenografien til åpningsseremonien er ufattelig spennende, sier han engasjert idet en ny mann entrer verkstedlokalene: «Såpass spennende at selv presten kommer på besøk!», faller det ut av Herlof, nesten så det var planlagt, før han forklarer at det dreier seg om et annet prosjekt. Han går den pensjonerte sognepresten i møte og forlater verkstedet.
– Viktigst av alt er det at materialet og modellene vi har tatt med oss til produksjonen kommer frem, forteller Lili Laube om den forsinkede bagasjen. Foto: David Engmo
Fiskenes rolle
Men at scenografien er spennende er det ingen tvil om. Spesielt for phase7-direktøren Sven Sören Beyer, som også stikker innom verkstedet i løpet av dagen. Han har det overordnede ansvaret for åpningsseremonien, og har planlagt showet ned til hver minste detalj. Også fiskene.
– I åpningsseremonien skal vi fortelle historien om Nordland, og da er det åpenbart at fiskene representeres. Fisken er noe hele samfunn her har blitt bygget rundt, og har historisk spilt en så stor rolle at det er på sin plass at de nærmest åpner seremonien, da de blir joiket inn av talentfulle John André Eira, sier Beyer, og tegner et symbolsk-historisk bilde om joiken: En bønn om at fisken kommer, hvis ikke blir det ikke mat til folket.
I tillegg skal fiskene, båret av frivillige som ankommer åpningsseremonien i nordlandsbåter, appellere og underholde den yngre målgruppen, forteller direktøren.
Sven Sören Beyer, direktør i phase7. Foto: David Engmo
– Den største fisken?
Da Herlof kommer tilbake etter møtet med presten, spør han tyskerne om skissen på gulvet: «Dette er den største fisken, ikke sant?». Nei, smiler Frenzel, til Herlofs store overraskelse: «No? Shit!» sier han, i en blanding av et måp og et smil. Han forklarer at han og de andre snekkerne tilknyttet Nordland Teater sannsynligvis kommer til å lage transportrammer og skjelettet til fiskene, og at de overlater de litt mer avanserte detaljene til tyskerne. Ellers stiller de opp når det trengs, forklarer han, og antar at de for alvor begynner å involvere seg i arbeidet med fiskene de neste dagene. Herlof og Magne forteller at de trives godt på jobb når det et travle tider.
– Nå henger den ganske rett, forteller Magne, og snakker om en slags dør som også skal kunne fungere som en huske til den nye forestillingen om Pelle Politibil som har premiere høsten 2024.
– Hælvette, jeg må løsne litt her, for gummien løsnet, sier Herlof.
– Litt ned nå, sier Magne.
– Ja, prøv å åpne døren nå, sier Herlof.
– Ja, der har vi den, konkluderer Magne.
Herlof Øverdal har arbeidet som smed på verkstedet til Nordland Teater i åtte år. Foto: David Engmo
Autentisk torsk
Samtidig som at Magne og Herlof får på plass deler av scenografien til Pelle-forestillingen, finner Frenzel fram modellene av torsken. Den forteller han at han bare brukte fire timer på å lage, og viser samtidig frem modellens fleksibilitet.
– Den er konstruert for å kunne fremstå så autentisk som den gjør i virkeligheten, både i utseende men også funksjon, forteller produksjonslederen.
Frenzel brukte fire timer på å lage modellen av fiskeskulpturene. Foto: David Engmo
Fisketur
Arbeidet med fiskene begynte for Frenzel og det tyske teamet i september. Da tilbragte de fem dager i Nord-Norge for å diskutere idéer med samarbeidspartnere og se hvordan området hvor seremonien skulle finne sted, så ut. Han forteller at både vekt og miljøvennlig bruk av materiale har vært viktig i arbeidsprosessen. Nå gjenstår det en god del praktisk prøving og feiling, forteller han, med et mål om perfeksjonere fiskene.
Da Frenzel for første gang ble kontaktet angående prosjektet hadde han nettopp kommet tilbake fra fisketur. Og fangsten? To torsk.
– Det var et passende og morsomt øyeblikk, og jeg lo ganske bra da jeg fikk høre akkurat hva prosjektet dreide seg om, forteller han.
“Prøving og feiling” utenfor verkstedet på Nordland Teater. Foto: Robert Frenzel