Drømmer i Salten: De demenssykes refleksjoner om fortid og fremtid
Det var i rommet kalt «Finstua» på Mørkved sykehjem at beboerne deltok på skriveverksted. Alle foto: David Engmo
Hva skjer når sykehjemsbeboere med demenssykdom deltar på skriveverksted for å reflektere over fortid og fremtid?
I regi av Salten Kultursamarbeid og Bodø2024-prosjektet «Drømmer i Salten», har sykehjem i seks ulike kommuner fått besøk av skrivepedagog Rebekka Brox Liabø. I begynnelsen av april var hun på Mørkved sykehjem for å skrive ned historier og tanker fra de demente beboerne.
– Å skrive er en vei inn i et hav av minner, drømmer og fantasi, forteller hun.
Gamle minner i nytt lys
Liabø er en teaterfaglig skrivepedagog som sammen med forskere fra UiT har utviklet en egen «Snakk-metodikk», som bidrar til å skape en trygghet og et godt sosialt rom for deltakerne. Hun har besøkt kommunene Bodø, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Rødøy og Meløy.
– Først snakker vi sammen om løst og fast, så begynner vi å eksperimentere med gamle minner, vi beveger oss sakte, men sikkert til temaet drømmer, hadde de en drøm da de var barn? Har de en nå? Så forteller de, jeg skriver, så jobber vi med ordenene sammen. Til slutt leser jeg tekstene for dem, og det oppstår utrolig fine øyeblikk.
– Gjennom verkstedet kan deltakerne oppleve å få minner og sanser tilgjengelig, som ellers kanskje ikke ville kommet frem. Når jeg leser teksten deres, sier de: «det der er jo min historie, mine ord» og opplever det på nytt sammen med oss. Det er fint, forteller hun.
Rebekka Brox Liabø har arbeidet med skriveverksteder i Tromsø over flere år, og har utviklet en egen metode for å skape trygghet og et godt sosialt rom for deltakerne.
Kultur i omsorgsektoren
Prosjektet er en del av Kultursamarbeidet i Salten, som involverer 10 kommuner og arbeider med kulturell kompetansebygging, utvikling og fellesprosjekter for hele regionen.
– Besøket på Mørkved sykehjem er del av et større samarbeid mellom prosjektet «Drømmer i Salten» og «Den kulturelle spaserstokken». I en tid der vi snakker mye om demografiutfordringer ønsker vi å vise hvordan kreativ aktivitet, bidrar til felleskap, mestring og verdifulle øyeblikk i omsorgsektoren. Både for ansatte og beboere, forteller faglig leder i Salten Kultursamarbeid, Steinar Pleim Johansen.
Forbedret livskvalitet for eldre
Johansen forteller at Norges befolkning eldes raskt og at det ifølge SSBs befolkningsframskriving vil være flere eldre enn barn og unge i Nordland og Salten om noen få år. Samtidig er det et nasjonalt mål om at eldre skal kunne leve lenger med en følelse av mestring, glede og selvstendighet. Likevel belyser undersøkelser at hverdagen til mange eldre er preget av det motsatte. Johansen tror at aktivitet knyttet til kulturbegrepet vil ha en nøkkelrolle i hvordan vi organiserer omsorgsektoren i fremtiden.
– Verdien av å skape noe sammen: Å gjøre noe i felleskap er avgjørende for vår livskvalitet, og endelig begynner det å etablere seg solid forsking som bekrefter de svært positive gevinstene i forholdet mellom kultur og helse. Så det handler ikke om hvis, men om når, og hvordan vi skal implementere mer av slik aktivitet som en del av hverdagslig behandling, forteller han.
Treffer målgruppen
Lena Aas, husvert ved Mørkved sykehjem forteller at skrivekurset var en suksess, og mener det er et veldig godt bidrag inn i hverdagen på sykehjemmet.
– Vi har et ønske om å få til å videreføre dette på en eller annen måte, og det er tydelig at det å arbeide med tekst på denne måte treffer målgruppen. Jeg var med Rebekka og arbeidet med tekstene, og ved opplesning kunne jeg se flere tårer i øyekrokene til beboerne, forteller Aas.
Høstutstilling
Utover øyeblikkene som ble skapt på sykehjemmene, skal resultatet fra skriveverkstedet bidra til Drømmer i Saltens regionale visningsturné senere i høst. Materiale fra over 100 arrangementer og innsendte videoer skal kurateres til en utstilling som blir vist over hele Salten.
– Det blir en utstilling som skal inspirere oss til å se fremtidsmuligheter i Salten, forteller Johansen.
Utvalg av tekster
Her kan du lese et lite utvalg av tekstene som ble samlet inn fra sykehjemmene:
Det vi drømte om før
Den tia vi vokste opp så var det ikke så mye drømma, en vanskelig tid.
Jeg synes vi hadde det godt, hadde det vært nå til dags med TV, men vi ante ikke at det fantes noe sånn.
Det var det daglige, vi lekte og dro på besøk.
På sommeren var vi med i arbeidet på slåtta.
Jeg drømte om en storfamilie, jeg drømte om brudekjole og bryllup.
Et vanlig familieliv.
Jeg drømte om havet, men det ble ikke noe lang tur.
Det artigste vi visste var å ligge i høyet på låven.
Vi drømte nok om en stabil familie, ja æ trur vi var inne på den tanken.
Drøm om kjærligheten (Elli)
Det var en som var interessert i mæ.
Han vil nok ikke ha dæ sa venninna mi «du som e så gram i føttene».
Han hadde grammofon og spilte for jentene.
Når han kom så stengte broren min mæ inne,
så æ ikkje skulle møte ham.
«Da hopper jeg ut av vinduet og slår meg i hjel» sa jeg, og da slapp de meg ut og han kom tilbake og vi ble gift i over 60 år.
Drømmer
Jeg drømmer om å dra en liten tur hjem, at noen kan ta meg med dit til huset mitt.
Drømmer om at denne plassen fortsatt finnes i fremtiden.
Drømmer om å slippe en ny verdenskrig for jeg husker siste krigen og tyskerne som var her.