Utstillingsåpning med faglig påfyll - Hamsun engasjerer fortsatt
Elever fra Hamsun videregående skole på fagseminaret Hamsundrøftinger i Æventyrsalen på Hamsunsenteret fredag 15. mars.
Alle foto: Arina Karbovskaya
Det skortet ikke på innhold da Hamsunsenteret åpnet utstillingen Den kontroversielle Hamsun i helga. Utstillingen er den første og største delen av Bodø2024 sitt prosjekt Messy Corners.
Det begynner å bli en tradisjon at et stort arrangement i Bodø2024 regi innledes med uvær som truer enten arrangementet selv eller ankomst av gjester. Slik ble det denne gangen og. En mild vår ble avløst av snø og slaps på veien da gjestene fra fjern og nær drog til Hamsunsenteret på fredag. Men så snart man nærmet seg Hamarøy, så man en fantastisk halvøy som var badet i sol og inviterte til det skjeve tårnet som det er umulig å kjøre forbi ellers, når man først er på disse traktene.
Rotete hjørner
Uttrykket Messy Corners falt først fra arkitekten Steven Holls lepper etter at han leste Hamsun og forsøkte å finne en arkitektonisk form for det fremtidige senteret: “Life isn’t all clean. It has some messy corners”. I Messy Corners er det viktig for Hamsunsenteret og Bodø2024 å anerkjenne at de største kunstnerne også er mennesker, med alle sine rotete hjørner og skyggesider, noe tittelen Messy Corners gjenspeiler. Den kontroversielle Hamsun er et av dem.
– Det er tydelig at folk er oppriktig engasjert i og opptatt av den kontroversielle Hamsun. Det får meg til å tenke at vi har satset rett og at det kommer veldig mange spennende samtaler gjennom denne utstillingen i årene fremover, sier Hamsunsenterets direktør Solveig Hirsch.
Solveig Hirsch, direktør ved Hamsunsenteret, tar imot gratulasjoner i anledningen utstillingsåpningen.
Fagdialog, lytting og aksept for uenighet
Hamsunsenteret brukte to hele dager på å markere den nye utstillingen i femte etasje. Det første arrangementet var fagseminaret Hamsundrøftinger med påfølgende panelsamtale.
Hamsunsenteret har som mandat å forvalte, formidle og utvikle kunnskap om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Spørsmålene som ble tatt opp på seminaret var noen av de som Hamsunsenteret ofte møter på i arbeidet.
– Jeg holder meg ikke til skarpe skiller mellom dikter og ideolog, men mener det er en verdi i diktningen som – til tross for alt – bør tas vare på, sa Birgitte Furberg Moe i foredraget hun holdt under fagseminaret på Hamsunsenteret.
Gjennomføringsstipendiat PhD Birgitte Furberg Moe drøftet hva det vil si å drive apologi i Hamsunforskningen og om begrepet fortsatt er relevant: – Den historiske bruken i Hamsundebatt gir apologibegrepet legitimitet. Samtidig har det etter mitt syn mistet noe av sin relevans i dagens ordskifte ettersom det har vært en vesentlig bevegelse i debatten de siste ti årene; det synes å være bred enighet blant forskere - og i kultur-Norge - om at Hamsun var nazist og antisemitt.
Professor ved UiO Tore Rem beskrev den hamsunske formen for antisemittisme og knyttet den til den tyske, romantiske, nasjonalistiske «völkisch»-tradisjonen som utviklet seg videre på 1900tallet.
– Hamsun var besatt av tanken på de germanske folks store og ærerike framtid, og han fryktet raseblanding. Han gikk god for de nazi-tyske konspirasjonsteoriene om at jødene hadde «overmannet» Tyskland. Dette fikk ham til å insistere på at den «eksklusivt hvite rase» måtte slippe «for videre blodblanding» - jødene måtte skilles ut fra det tyske og det germanske.
Tore Rem forteller om at Hamsun anser jøder som fremmedelementer innenfor den germanske kulturkrets.
Fagansvarlig ved Hamsunsenteret Alvhild Dvergsdal spurte i foredraget Er det moral i Hamsuns bøker? om man kan snakke om en hamsunsk moral, handlingsnormer som gjør seg gjeldende i hans bøker. Fire moralske prinsipper ble diskutert: Barn skal beskyttes; reager!; etterlat inntrykk; ikke hykle. Moralprinsipper som gjør seg gjeldende i dagens moraldebatter?
– Få laster er fremmede for Hamsuns hovedpersoner sett under ett, det lyves, stjeles, trakasseres, her er utroskap, vold og overgrep, kynisme, drap. Det er ikke nytt i litteraturen med lastefulle hovedpersoner, men i Hamsuns fortellinger er det ingen tydelig nemesis til stede der sannhet og rett seirer til slutt, grep som viser at umoral og overtramp straffer seg. Samtidig: «Ingen er som vi skal,» ytrer Isak i Markens grøde, som impliserer at det er noe vi «skal». I rettstalen etter krigen framholdt Hamsun sin egen moralske rettesnor. Kan vi finne hans rettesnor i bøkene hans, spør Dvergsdal.
Alvhild Dvergsdal stiller spørsmålet: Er det moral i Hamsuns bøker?
Eirik Vassenden, professor ved UiB, stilte og svarte på spørsmålene: Hva er det vi liker når vi liker en roman av Knut Hamsun? Hvilke kvaliteter ved romanene hans er det vi oppskatter og som får oss til å lese videre? Ifølge Vassenden finnes det åpenbart flere svar:
– Det vanligste er nok det at vi setter «språket», «stilen», «humoren», «naturforståelsen», «den psykologiske innsikten», og ikke minst de levende romanpersonene hans høyt. Men i tillegg til dette tror jeg hans infame, ofte bent ut sagt ondskapsfulle, skildringer av sine romanpersoner og hans ofte ganske hardhendte litterære karisma, er blant det som trekker oss inn og får oss til å bli værende i disse romanene. Ja, er det ikke slik at Hamsuns utstilling av og utlevering av latterlige skapninger, måten han iscenesetter eller demonstrerer sin forakt for menneskelig svakhet, også samtidig pirrer noe tilsvarende i hans lesere? Jeg tror det: Han får oss til å fascineres av noe vi ellers ikke ville tålt.
– Hamsun fyller sanatoriet Torahus med pasienter og utskudd, tuberkuløse, sivilisasjonssyke og -skadde samt ordinære turister, før han på de siste tyve sidene brenner ned det hele. Eirik Vassenden sitt foredrag ble basert på Knut Hamsuns bok Siste kapittel (1923).
I etterfølgende panelsamtalen var temaet kontroversiell kulturarv generelt og spesielt med tanke på Hamsun. Sissel Ann Mikkelsen, museumsleder ved Arran lulesamisk senter, Tore Rem, professor UiO, Ole Jakob Furseth, direktør Nordlandsmuseet, Anita Enstensen (leder Grimstad bys museer) deltok i diskusjonen.
– Det er alltid sterke meninger og følelser, og mange taleføre folk, rundt Knut Hamsun, melder Dvergsdal. Det er en stor verdi å forvalte et forfatterskap som oppleves levende, engasjerer og provoserer. Av og til tenker jeg på om det er noen innganger til forfatterskapet og biografien som ingen reagerer på. Kanskje om vi konsentrerte oss om Hamsuns jordbruk?
– Nei, jordbruket kommer også til å få kritikk, svarer Rem etterfulgt av latter i salen.
Det er krevende, å ha det mandatet Hamsunsenteret har og bevege seg mot kritikkens retning, mener Rem: – Vi er på vei til et annet sted i Hamsunforskningen og nye former for forståelse av Hamsun. Hamsunsenteret bør plasseres i sentrum av denne bevegelsen som forvalter.
– Det er et unikt senter. Jeg tenker at Hamsunsenteret skal problematisere Hamsun og hans forfatterskap. Det er en del av mandatet. Som vi så det etter åpningshelga til Bodø2024, er vi nødt å fortsette, legger museumsleder ved Arran lulesamisk senter Sissel Ann Mikkelsen til.
Tid for fordøyelse
Etter et så krevende fagseminar var det behov for et bedre måltid - selvsagt inspirert av Hamsun. “Mannen kommer gående mot nord. Han bærer en sekk, den første sekk, den inneholder niste og noen redskaper", leste Marianne Lauritsen fra Markens grøde for å få gjester i den rette stemning, for på menyen sto bl.a. Isaks niste servert som nistepakke i bomullsklede, gammelsaltet sei og Isaks rotsaker, hovedrett som Hamsun kanskje selv ville servert oss - Nobelmåltid med biff og tang, til slutt etterfulgt av russedessert - rabarbra og semulegryn. Det hele ble akkompagnert av musikk på cello og gitar.
