Ytre høyre med brakvalg i Tyskland:– Det er risikable tider
Den tyske doktoren i sosiologi, Ulf Bohmann, åpner Arts of Democracy-konferansen. Foto: Jacob Müller/ TU Chemnitz.
Den 13. september åpner den tyske doktoren i sosiologi, Ulf Bohmann, Arts of Democracy-konferansen på Wood Hotel i Bodø. Han advarer mot den økte trusselen mot demokratiet, noe han som førsteåndskilde har fått erfare i hjemlandet.
– Demokratiet har blitt betydelig mer truet enn før. Det er risikable tider. Jeg har inntrykket av at det kan velte over. Grunnpilarene i demokratiet er i fare for å erodere. Når jeg snakker om demokrati, snakker jeg også automatisk om frihet. På godt og vondt: Et demokrati er ikke fullverdig uten frihet. Det er noe man må utøve og kjempe for å beholde, mener doktoren.
Konferansen arrangeres av Bodø2024 i samarbeid med ICORN (International Cities of Refuge Network) og Kulturdirektoratet, med støtte av Fritt Ord. Konferansen skal utforske om og hvordan vi kan jobbe sterkere sammen for å beskytte og fremme kunstnerisk frihet globalt. «Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk» heter det i regjeringens stortingsmelding «Kulturens kraft».
Størst for første gang etter andre verdenskrig
Blant foredragsholderne finner vi en rekke anerkjente tenkere og ledere på kulturfeltet i Europa. En av dem er Dr. Ulf Bohmann, som holder til i den tyske delstaten Sachsen, hvor det den 1. september ble det klart at ytre høyre gjorde et brakvalg. «Et forferdelig urovekkende resultat», mener Bohnmann. I nabodelstaten Thüringen ble partiet størst, og ble med det det første ytre høyrepartiet som ble størst i et delstatsvalg i Tyskland etter andre verdenskrig. Byen Chemnitz i Sachsen ble i 2018 åsted for et av de største høyreekstreme opptøyene i etterkrigstidens Tyskland. Som et svar på dette, søkte byen om å bli europeisk kulturhovedstad i 2025 – og søknaden ble innvilget.
– Man kunne ha forventet en viss nasjonal eller lokal stolthet over statusen som europeisk kulturhovedstad, men dette er overhodet ikke tilfellet. Søknaden til EU baserte seg på de høyreekstreme opptøyene byen var åsted for i 2018. Ethvert åpensinnet kulturprosjekt som ECoC vil bli oppfattet som en trussel for det høyreekstreme miljøet, mener han.
Normalisering av det høyreekstreme
I sin tale vil Dr. Bohmann ta for seg nettopp dette. Demokratiet under press, sett i lys av den fremadskridende normaliseringen av antidemokratiske krefter i Europa, og høyreekstremisme som en utfordring og et oppdrag for kulturhovedstaden Chemnitz i 2025.
– Chemnitz sin hovedutfordring er ikke høyreekstremister og nazister i seg selv. Utfordringen er at det høyreekstremistiske miljøet, på flere måter, har klart å normalisere tankesettet for «hverdagsborgere». Det er ikke lenger som før, at det er et tydelig skille mellom den ene og den andre parten. Før var det mer tydelig for det blotte øyet å kunne se at: «De demonstrantene der, de er nazister». Nå har det høyreekstremistiske tankesettet blitt arvet av folk som ser helt vanlige ut. Et tankesett om at et åpent demokrati ikke er det beste, sprer seg urovekkende raskt, forteller han.
Kulturens rolle
I 2025 er Chemnitz europeisk kulturhovedstad, men blir av høyresiden avfeid som et elitistisk, grønt og venstrevridd prosjekt. Hvilken rolle kan kunst og kultur spille i dette?
– Man kan lage og vise veldig tydelige budskap om hvordan det å leve fredfullt sammen kan være. Å fremme det at alle er en verdifull del av samfunnet, og kan, bør og må delta i fellessamfunnet. Det er på den måten utførende demokratisk. Det er meningsfullt for et samfunn at alle stemmer faktisk blir hørt. I Chemnitz er det nødvendig å gjenopplive et kollektivt, offentlig engasjement. Chemnitz er en by hvor folk tenderer til å ha en «Bli hjemme, og la meg være i fred fra politikken»-mentalitet. Dette fører til et vakuum som de høyreekstreme utnytter til det fulle. Gjennom kunst og kultur kan man forsøke å nå ut til folk, vekke dem til å ville engasjere seg og fylle vakuumet. Programmet for Chemnitz2025 legger stor vekt på «hverdagsmennesket». Det er ikke høykultur – men kultur som alle kan kjenne seg igjen i. Hvis det virker, kan det tiltrekke folk som føler at de blir sett og tatt på alvor. På den måten fremmer man frihet og likhet for alle, avslutter han.