Ny utstilling med nye innfallsvinkler

Fra den nye utstillingen Den kontroveriselle Hamsun i 5. etasje på Hamsunsenteret. Foto: Arina Karbovskaya

Går man opp i femte etasje på Hamsunsenteret, kommer man inn i et univers hvor tekst, bilder og lyd snakker til deg umiddelbart. Du kan dykke rett inn i universet til Den kontroversielle Hamsun. Men la oss starte fra begynnelsen.

Hvordan skal man stille ut litteratur? Og hvordan skal man stille ut litteraturen til den ordkunstneren som Hamsun var, og i tillegg fortelle om hans kontroversialitet? Skal man skille mellom forfatter og ideolog? Er det egentlig viktig å ha i tankene at Hamsun var nazitilhenger i det man åpner en bok skrevet av ham? I hvor stor grad skal det opplyses om hans mørke sider aller først? Hva kommer vi til å møte i denne utstillingen? Vi stiller oss disse spørsmålene før vi reiser til Hamsunsenteret for å oppleve Den kontroversielle Hamsun.

Allerede på vei opp i senteret oppdager vi et nytt artig lysbilde av Hamsun som har litt bevegelse i seg. Bildet er projisert på en vegg og grenser mot den klassiske delen av utstillingen. – Kult, tenker vi.

Videre, i andre enden, ser vi et nytt bilde, et veggbilde av Kristiania cirka 1890. Det opptar hele veggflaten. Der står allerede folk og studerer det. Sult. Illustrasjonen minner oss om kaffen Sult med en etikett i samme farger. Den finnes nede i første etasje i kafé SULT. Her kan en følelse av sult overvinne deg, men vi får heller leve med den til fordel for den store utstillingen. Bildet viser seg å være et maleri av Sonja Langskjær. – Interessant, tenker vi og går videre forbi en etasje som var renovert under vår tid på Hamsunsenteret.

Sonja Langskjær av Sonja Langskjær. Foto: Arina Karbovskaya

Der likte vi å være da det trengtes konsentrasjon og fordypning. Man kan ta på hodetelefoner og dykke ned i Hamsuns litteratur mens man går i et rom som endrer seg hele tida. Det er kunstinstallasjonen Nevel av den belgiske kunstneren Lawrence Malstaf, bosatt i Tromsø. – Veldig spennende, det mener vi.

Men vi skal videre. Det er jo femte etasje vi skal til. Og plutselig havner vi i Markens grøde. Det er noe helt nytt. Ny rominndeling. Dyp blå farge som hjelper å vise frem det innholdet man egentlig skal legge merke til - bilder, objekter, tekst. Drømmen om Sellanrå, heter den midlertidige utstillingen. Vi møter Kristoffer Dolmen, som vi kjenner fra før. Han var med på å kuratere denne utstillingen og tar en privat omvisning med det samme. Ding-ding. Kristoffer ringer i en stor bjelle. – Husker du Gunvor Nervold Antonsen, som er omtalt i kunstbrosjyren du jobber med (Kunst2024, en ny brosjyre til Bodø2024, som kommer på trykk i mars, og som skal være tilgjengelig i diverse utstillinger knyttet til Bodø2024)? Selvfølgelig gjør vi det. – Det er en kunstinstallasjon som kombinerer tekster av Hamsun med bl.a. kunst. Her ser du gjenstander som man finner på en gård. Her er ting man finner i marka, men også ting laget av naturmaterialer. Videre tar Kristoffer oss til en gammel ovn som har en liten overraskelse: Så snart man åpner luka - ser man Markens grøde filmatisert i 1921 som vises på en bitteliten skjerm innrammet med trekubber. – For et morsomt påfunn! Det er mye mer å se og fordype seg i salen, som kunsten til Håkon Bleken, Sverre Koren Bjertnæs og andre, men vi utsetter det til senere. Nå er det bare noen trappeskritt som er igjen til hovedmålet.

Klikk på bilder for å se dem:

Vi kommer til et rom hvor svart dominerer. Man hører lyden av en forteller med en gang man kommer inn og tror at det er noen som holder en tale. – Stille, ikke forstyrr, tenker man først. Å, nei, det er jo skjermer som snakker. Men likevel stille. Her må man høre og studere. Vi begynner fra venstre - Hamsun mot strømmen, hvor det vises frem Hamsun som provoserende og opprørsk skribent, noe som fulgte ham av skiftende årsaker. Her kan man studere den kontroversielle Hamsun gjennom hans liv og litteraturutdrag.

Plakaten om Carl von Ossietzky, en tysk opposisjonell journalist, fanger vår oppmerksomhet. Vi leser det som står på tavla og lager paralleller med det som skjer med journalister og opposisjonelle stemmer i Russland i dag. Hvorfor tar Ossietzky like mye plass som naboplakaten om Hamsun i denne utstillingen, lurer vi på. Jo, Hamsun som frontet høyreradikale og nasjonalistiske idéer på den tiden, kritiserte Ossietzky uforsonlig, hardtslående og kategorisk. Ossietzky som til slutt måtte bøte med livet pga fengsling og sykdom (vi kjenner en lignende historie fra 16. februar 2024, ikke sant?) tåltes ikke av Hamsun fordi han var sandkorn i det Htiler-tyske maskineriet. For oss var denne informasjonen ny. Det ser ut til at påstanden fra de som sto bak utstillingen om at alle vil kunne lære noe nytt i denne utstillingen, allerede er oppfylt for vår del.

Men det er bare begynnelsen.

*Hamsun mot strømmen,* heter den første delen av utstillingen. Plakaten om Carl von Ossietzky, den tyske opposisjonelle journalisten, er i midten. Hamsun, som frontet høyreradikale og nasjonalistiske ideer på den tiden, kritiserte Ossietzky nådeløst. Foto: Arina Karbovskaya

Den andre delen av utstillingen handler om rettsoppgjøret: Hva var det faktisk som skjedde i løpet av de tre årene etterforskningen og rettssakene pågikk? Med rettsoppgjøret startet for alvor etterkrigstidens debatt om den politiske Hamsun.

Den tredje delen med tyngdepunktet i videoinnlegg fra fagpersoner, tar opp levende debatter i dag rundt Hamsun, hans skjønnlitteratur og politiske standpunkt, og lar den enkelte tilskuer selv få ta del i refleksjonene.

Her hører og den temporære utstillingen hjemme som til enhver tid skal være en del av Den kontroversielle Hamsun der ulike aktuelle kulturelle aktører stilles ut som på ulike måter gir nye perspektiv til den faste utstillingen. Første kunstner ut er en ung kvinnelig stemme fra Ural i Russland. Hun tør å bli i Russland med sin kritiske kunstneriske stemme i ulike former, også dagbokrefleksjoner vi kan lese på veggen. Vi tror ikke noen vil forbli uberørt av denne utstillingen. “Russland er på forsiden av tabloider hver dag, men medienes narrativer handler oftest om om menn, storpolitikk, det skrekkelige og det harde. Utstillingen viser et annet Russland - det sårbare, det intime, det følsomme, det myke. Gorshenina forteller kvinnelige historier. Istedenfor å ødelegge, skaper hun,” skriver kurator Ekaterina Sharova til oss på e-post, etter en privat publikasjon av bilder og kommentarer om Gorshenina sin kunst. “Det er viktig for meg å bli hørt, spesielt utenfor Russland”, skriver Alisa til oss. Jeg har blitt kjent med to viktige stemmer fra Russland via denne utstillingen. Verden er virkelig liten. Og skjør.

Kunsten til russiske Alisa Gorshenina som også er en del av Bodø2024 sitt prosjekt Prosjekt67, befinner seg i samme etasje som Den kontroversielle Hamsun. Foto: Arina Karbovskaya

Den kontroversielle Hamsun i sin helhet gjør inntrykk. Gjør den hos de andre? Vi snur oss til en eldre sidemann som står og studerer plakater. Hva synes han om utstillingen?

– Både bilder og tekst stemmer, og de er satt i et system som gjør det enklere å få oversikt og danne seg en mening for de som kanskje ikke er inne i alt av Hamsun. Det er veldig oversiktlig og samtidig kompakt, og gir mye informasjon på en veldig anskuelig måte. Denne utstillingen overrasket meg positivt og gledet meg! sier mannen entusiastisk og fortsetter: – Den vil fungere ikke bare for et voksent lesende publikum, men også for de skoleklassene som, jeg vet, Hamsunsenteret retter oppmerksomheten mot. Det er flott gjort! oppsummerer mannen. Det viser seg til å være Alf Einar Øien fra Narvik, som har bodd på Hamarøy i mange år, og som var prosjektleder for Hamsunsenteret da det ble gjort politisk vedtak om å bygge det. Han kommuniserte med arkitekten Steven Holl og hadde flere møter med ham. – Jeg arbeidet særlig med innholdsdelen. Jeg føler at jeg er en del av Hamsunsenteret, smiler Alf Einar.

Påstanden om at utstillingen lett kan forstås av en yngre målgruppe, må vi sjekke. En jente i den andre enden av salen svarer til oss:

– Jeg har et veldig bra førsteinntrykk av utstillingen - jeg har ikke sett det hele. Jeg føler at den dekker mange deler av den kontroversielle Hamsun. Den er dagsaktuell. En veldig bra utstilling: Det er både video og tekst, og interaktivt - du kan involvere deg ved å stemme på det du tenker og med å skrive i denne boka, sier Åsta Eidsvig Solvang og peker på en stor og tykk bok som allerede ble godt brukt i åpningshelga.

Åsta er datter til forhenværende direktør Arne A. Solvang som også befinner seg i salen. Vi spør også ham om han har dannet seg en mening: – Jo, jeg er veldig imponert over den nye utstillingen, og synes at den fyller noen tomrom som jeg synes Hamsunsenteret gjør klokt til å jobbe videre med. Det er veldig bra.

Utstillingen Den kontroverielle Hamsun fungerer også for unge Åsta Eidsvig Solvang (t.h.), fordi den er multimedial. Her er hun fotografert i etasjen under som rommer utstillingen *Drømmen om Sellanrå.* Foto: Peter Krüger

Det var helt tilfeldig at alle som vi møtte og snakket med i denne etasjen, hadde tilknytning til Hamsunsenteret. Akkurat som vi. Er tårnbygget? Hamsun? utstillingene? Hamarøy? magneter som trekker folk tilbake for å forstå enda mer? Denne gangen om den kontroversielle Hamsun.

Les mer om utstillingen Den kontroversielle Hamsun

Fra utstillingsåpningen: