En vandreforestilling ved Norges nest største isbre
Grafisk design: MIKO SOLO
Kunstnerkollektivet LiLi Re er stolte av å kunngjøre deres kommende stedsspesifikke vandreforestilling I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN ved Engabreen, en del av Svartisen - Norges nest største isbre.
Det skriver kunstnerkollektivet i en pressemelding. Forestillingen har premiere 12. juli 2024 og spilles frem til 14. juli, og inviterer publikum med på en reise opp til brekanten og tilbake. Forestillingen er et samarbeid med Meløy kommune og Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad, og er en del av kulturprogrammet "I am a living creature" i Meløy. Det er den aller første vandreforestillingen som finner sted på den ikoniske Svartisen-breen.
Relasjonen mellom menneske og isbre
I forbindelse med prosjektet har LiLi Re gjort research ved Engabreen og snakket med besøkende, lokalbefolkning og forskere. Hva gjør det med oss at breen trekker seg tilbake?
Hallgeir Elvehøy, ansvarlig for målingene ved breen på vegne av Norges Vassdrag og Energidirektorat forteller: - Engabreen har trukket seg tilbake 456 meter de siste ti årene. I likhet med breer over hele verden, trekker breen seg tilbake, og det i et ganske raskt tempo. Det er spesielt å observere denne prosessen og jeg opplever det som vemodig, forteller Elvehøy.
Undersøkelsene LiLi Re gjorde fant interessante og motstridende resultater. Noen viste mangel på emosjonell tilknytning til isbreens endring, og andre kommuniserte en forvirret sorg - hvordan håndtere følelsen av tap når breen forsvinner?
I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN er en forestilling med mål om å knytte nye bånd til Svartisen gjennom en kollektiv aksjon, en vandring i et landskap i drastisk endring og en scenekunst-opplevelse.
Kraften i kollektive ritualer
- I utviklingen av forestillingen har vi latt oss inspirere av sorgritualer fra ulike kulturer for å skape vårt eget rituale for Svartisen. Ritualer legger vekt på fellesskap og understreker viktigheten av å samles og dele ansvaret for både tidligere og fremtidige tap, forklarer LiLi Re og fortsetter:
- Det moderne vestlige livet og den kapitalistiske produktiviteten har imidlertid ført til mindre tid for de pusterommene hvor indre prosesser med å akseptere og overvinne tap kan finne sted. Kunstnerne mener, at performative, kollektive øko-sorg ritualer kan være en kraftfull motpol i dagens tempo. Kan en begravelsesprosesjon for en isbre som er i ferd med å forsvinne skape kontakt, empati og ikke minst handlekraft?, spør LiLi Re.
Ved å invitere publikum på denne vandreforestillingen og refleksjon over Engabreens forsvinning, stiller I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN spørsmålet: Kan en isbre sørge over sin egen bortgang? Gjennom denne handlingen ønsker kunstnerne å gi stemme til de ellers tause naturkreftene.
Frigjør stedets kraft
LiLi Re fortsetter sitt arbeid med stedsspesifikke prosjekter drevet av spørsmålet: Kan scenekunst spille en viktig rolle i å forstå og utfordre hvordan mennesker forholder seg til omgivelsene sine?
- Vi ønsker å skape emosjonelle atmosfærer gjennom gester, rom og stemme på måter som frigjør de unike kreftene til spesifikke steder, forklarer kollektivet. - Vi er opptatt av å invitere publikum med inn i verkene våre, og la dem påvirke forestillingen som vitner og deltakere. På den måten inviterer vi publikum til å tenke annerledes om stedet de besøker eller bor.
Forestillingen tar for seg det endrede forholdet mellom mennesker og natur etter hvert som klimaendringene endrer landskapet. - Naturen var en gang et sted vi dro til for å bli friske, ha det bra og føle oss levende, forklarer kunstnerne. - Men nå er 'naturen' i ferd med å bli et sted for endring og tap. Forholdet til og opplevelsen av naturen er i ferd med og endret seg fundamentalt, sier LiLi Re.
Kunsten å sørge
I pressemeldingen skriver Lili Re videre at en sterk inspirasjonskilde for forestillingen er lamentation, som defineres som et kraftfullt og demonstrativt uttrykk for tap. Lamentation, som en gang var kulturelt akseptert og ansett som en praksis for felles katarsis og som ble ledet av kvinner, er nå mindre kjent og benyttet.
Kanskje mest kjent innen lamentation-tradisjonen finner vi “sørge-konene” som deltar i begravelser for å gråte for den døde, og vise vei i sorgen for pårørende. LiLi Re inspireres av denne matriarkalske arven som omfavner hvordan kvinner gjorde sorgen til et språk og fungerte som symbolske formidlere.
I I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN er både tekst, lyd, visuelle elementer og det fysiske språket inspirert av denne formen. Sammen med musiker Stina Stjern og visuelle kunstnere MIKO SOLO har LiLi Re skapt en transformativ reise hvor publikum blir guidet til kanten av Engabreen og tilbake.
Et farvel og en feiring
Gjennom en intim voiceover, lydkomposisjoner, skulpturelle og koreografiske uttrykk er I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN en poetisk vandring som vibrerer av muligheter for refleksjon og kontakt. Denne kinestetiske forestillingen er en utforskning av de mer obskure områdene av ikke bare menneskets natur, men også menneskets samspill med naturen. - Forestillingen er et farvel og en feiring. Et iskaldt requiem, forteller LiLi Re.
Forestillingen spilles 12., 13. og 14. juli kl. 13:30 - 18:00. Oppmøte: Brygga ved Holandsfjorden, 1000 meter sør for turistinformasjonen i Meløy kommune. Forestillingen spilles på engelsk.