Liv Andrea med nykomponert verk til åpningen
Liv Andrea Hauge under øving med Arktisk Filharmoni. Foto: David Engmo
Da Liv Andrea Hauge fra Mosjøen skal opptre under åpningskonserten i Stormen konserthus den 3. februar, tar hun med seg nesten 60 utøvere på scenen. Det hektiske arbeidet med det egenkomponerte verket er i godt i gang.
«De neste månedene?», smiler Hauge, før hun klapper hendene sammen i et raskt og jevnt tempo: «Det blir intensivt. Gud, jeg har mye jobb igjen – men det er litt artig egentlig. Jeg liker å gå inn i sånne bobler».
Om tre uker skal det ferdige partituret til åpningskonserten for Bodø2024 være levert til orkesteret og de andre musikerne.
Musikken våkner til liv
Etter den første øvelsen med Arktisk Filharmoni i Bodø, var komponisten full av lovord for orkesteret. Hun var spesielt overrasket over musikernes evne og vilje til å improvisere, slik hun selv gjør ofte i sitt musikalske uttrykk.
– Jeg var veldig spent på forhånd. Det er jo nytt å skrive for alle de instrumentene, og man kan fort føle seg rådvill når man sitter alene. Men så er det fantastisk å høre at musikken kommer til liv på den måten, ikke sant?
Foto: David Engmo
Eksperimentalt fra Mosjøen
Den nå Oslo-baserte musikeren forteller at hun kommer til å benytte seg godt av orkesterets rekkevidde. Etter å ha spilt gjennom hele stykket et par ganger, satte hun av tid til hvert instrument for å høre hvilke lyder det kunne lage, på litt andre måter enn hvordan man tradisjonelt ville ha brukt instrumentet.
– Så skal jeg ha med meg trioen jeg spiller fast med, i tillegg til tre vokalister. Det blir et bærende element i musikken, trestemte vokaler, forteller hun.
Rosa himmel
Til tross for at hun skal dele scenen med 60 andre musikere, har hun hittil arbeidet mest alene. Det på både godt og vondt.
Foto: David Engmo
– Det kan bli litt tungt til tider, men jeg har vært en del på hytta i Fiplingdalen for å skrive, og der blir jeg iallfall inspirert! Pausene mine har vært gåturer i naturen, og på et punkt tok jeg meg selv i å si høyt - til tross for at jeg var helt alene: «Gud, så fantastisk denne naturen er».
I det øyeblikket kunne hun se vannet bevege seg under den ferske isen hun stod på. Himmelen var rosa, og hun, som vokste opp i Mosjøen, forteller at hun aldri kommer til å bli vant til det.
– Man blir følelsesmessig truffet, altså, sier hun.
Å skape en følelse…
Og når det gjelder hvilke følelser hun ønsker å vekke hos publikum den 3. februar, er det ikke like lett å fortelle om som naturopplevelsene i Nordland.
Foto: David Engmo
– Min musikk tror jeg at... Det å, ja, å skape en slags følelse i folk, sier hun før hun tar en pause og tenker seg om.
– Det er ganske sykt at vi er 60 stykk på scenen. At alle skal sitte der og spille noe som jeg har laga. Jeg håper selvfølgelig at alle de på scenen koser seg. At jeg klarer å skrive noe som er kult å spille, og at de i publikum gjør det samme.
Hun fortsetter.
– Bodø 2024 sett i en større sammenheng, er jo bare en fantastisk måte til å få ting til å skje. Å skape nye forbindelser mellom folk. Det er jo det det handler om på et litt større plan. At vi blir mer empatiske ovenfor hverandre.
Musikk og kjærlighet (og alt det der)
Mosjøværingen forteller at hun til tider syntes det kan være vanskelig å skrive musikk i dagens verdensbilde, og at hun spesielt har blitt preget av Gaza-situasjonen.
– Men jeg tenker at verden trenger mer av det gode. Samholdet. Selv om det er litt klisjé å si: Musikk og kjærlighet og alt det der.
En del av øyeblikket
Hun forteller om tidligere opplevelser med en følelse av samhold blant musikerne på en scene, men at hun også har kjent på det samme som publikummer. Følelsen av å være en del av det som skjer i øyeblikket, sammen med mange andre.
– Så hvis noe sånt kan skje, er jo det fantastisk. Men jeg skal ikke ha for høye tanker om meg selv heller, ler hun.