Kjærlighet og håp i en verden preget av krig
«Ja tebja ljublju» – D, D, F, A, G, synger Ingrid (Mathilde Salmi Marjavara), og ordene blir til et ekko når koret gjentar «Ja tebja ljublju - Jeg er glad i deg».
Selv om vi bare får høre et kort utdrag av operaen, griper den oss umiddelbart. Tonene fra stykket følger oss videre: Re Re Fa La Sol, surrer rundt i hodet etter møtet med komponisten, librettisten og orkesteret. Kjærlighetshistorien som formidles, gir oss en etterlengtet pause fra dagens vanskelige tider – en påminnelse om håp og varme i en verden preget av krig og negativitet. Fortellingen tar oss tilbake til den vakre øya Barrøy i perioden 1913-1928, parallelt med Ingrids oppvekst og modning, og frem til slutten av andre verdenskrig. Her redder Ingrid den sovjetiske krigsfangen Alexander.
Komponisten Gisle Kverndokk i samtale med dirigenten Magnus Lodgaard. Alle foto: Arina Karbovskaya
Et nytt liv til Roy Jacobsens romaner
Roy Jacobsens kritikerroste romanserie om Ingrid Barrøy og menneskene i det lille øysamfunnet på Helgelandskysten har fått nytt liv gjennom musikken til Gisle Kverndokk. Med libretto og regi av tekstforfatteren, librettisten, dramaturgen og regissøren Ivar Tindberg, har de sammen skapt en opera basert på denne vakre historien. Kverndokk og Tindberg har samarbeidet flere ganger tidligere og har en kjemi som er nødvendig for et så krevende prosjekt. Denne gangen ble drømmeprosjektet deres realisert da Bodø2024 og Nordland Musikkfestuke henvendte seg med oppdraget.
– Dette prosjektet har vært en gammel drøm som nå har blitt til virkelighet, forteller Ivar Tindberg.
– At jeg sa ja til å skrive musikken da Bodø2024 og Nordland Musikkfestuke foreslo å skrive et musikkteaterverk, var fordi jeg hadde lest bøkene til Roy Jacobsen som Ivar Tindberg foreslo – de var fantastiske – alt klaffet, på en måte. Det var ikke vanskelig å si ja, sier komponisten Gisle Kverndokk og legger til: – Jeg vil alltid si ja hvis jeg får sjansen til å skrive opera – jeg elsker å skrive opera.
Henrik Sand Dagfinrud, programsjef for Bodø2024, forteller at de hadde et sterkt ønske om å jobbe med Roy Jacobsens Barrøy-romaner:
– Han har skapt historier som når inn i kjernen av hva Nordland er, og hvem nordlendingene slekter på. Dette er litteratur på aller høyeste nivå, som mange allerede har et forhold til, enten de er nordlendinger selv eller har blitt kjent med Nordland gjennom fortellingene om Barrøy.
– En nyskrevet opera er en stor investering, og uten den økonomiske støtten fra Bodø 2024 hadde vi ikke hatt mulighet til å realisere prosjektet, supplerer festivaldirektør Linda Netland.
Mathilde Salmi Marjavara (Ingrid) og Ivar Tindberg (librettist og regissør) på prøvene til operaforestillingen i Stormen konserthus uken før premieren.
Fire bøker av Roy Jacobsen har blitt til én opera som varer i én time og førti minutter. Men er det mulig å fortelle hele historien på så kort tid?
– Vi har tatt ut en hovedhistorie fra bøkene og dyrket den, mens mange andre fortellinger fra disse fantastiske, rike bøkene er utelatt. Men med god musikk – og det har vi, takket være Gisle Kverndokk, en av våre fremste komponister – kan vi likevel fange mye av atmosfæren i det vi utelater. Musikken er som et bilde – den forteller mer enn tusen ord, sier Ivar Tindberg.
Den nordnorske naturen i operaen
For komponisten og librettisten var det viktig fra starten å inkludere naturen med hjelp av Roy Jacobsens ord i librettoen. Den nordnorske naturen, det storslåtte landskapet, og særlig havet, har vært inspirerende i arbeidet. Som vi vet, naturen her er helt unik – med havet og øyriket, med alle luktene og handlingene rundt den. I operaen kommer vi til å høre skildringer som handler om fisk, foredling, arbeid, stein, skjell, strå, berg, hav og tang. Kverndokk laget blant annet orkestermellomspill som skildrer havet.
– Åpningsmusikken, forspillet, er en orkestersats som gjerne kunne hatt tittelen «Hvitt hav». Den er en direkte inspirasjon fra bøkenes naturskildringer, og var noe jeg skrev uavhengig av Ivars tekst, sier komponisten Gisle Kverndokk.
“Jeg håper musikken kan komme inn i hjertet til publikum.”
Vi spør om det alltid er en kombinasjon av tekst og musikk som fungerer best i en opera, eller om musikken alene kan beskrive naturskildringene. Han forteller:
– Jeg ville egentlig skrive flere slike mellomspill utover i operaen, kanskje inspirert av Brittens «Peter Grimes» der hans «Sea Interludes» er en viktig del av operaen som formskaper. Ja, man kan beskrive både fisk og skjell og tang og hav og fjell i musikk. Men musikk er jo abstrakt, så hver lytter kan tolke og oppleve det på sin egen måte. En komponist kan påstå at det skal skildre et landskap, men det kan jo like gjerne representere noe annet. Derfor er musikk så viktig for oss, fordi vi alle legger noe helt personlig i opplevelsen.
Urfremføring
På fredag spilles det en semikonsertant versjon av operaen. Dette er en konsert, men det er mer enn det; De sceniske elementene vil være til stede; det blir noen kostymer, og det visuelle som vil gi publikum en totalopplevelse, blir utformet i samarbeid med fotografen Martin Losvik, lys- og videodesigneren Charles Wadel-Ellingsen og regissøren Ivar Tindberg. På fredag skal den første versjonen av operaen spilles for publikum, så kan det vurderes om noe skal gjøres eller skrives om. Med andre ord, de som står bak operaen og medvirker i den, kan lære mye av denne prosessen. Den semikonsertante versjonen kan bli en start på et videre liv for Ingrid fra Barrøy.
Operaen kan bli et verk som Bodø og hele Nordland kan få eierskap til.
Gisle Kverndokk ser fram til at publikum på fredag 9. august lar seg gripe av musikken, selv om den foreløpig er ukjent og ny:
– Jeg håper musikken kan komme inn i hjertene til publikum. Jeg har skrevet, føler jeg selv, en veldig tonal og melodiøs musikk, men også dramatisk. Jeg håper publikum opplever helheten i historien og i det musikalske.
