Drømmer i Salten

21. juni kl. 12 lanserer Salten kultursamarbeid prosjektet Drømmer i Salten, der det samles inn drømmer om fremtiden fra innbyggere i hele regionen. Ti kommuner går sammen for å hedre menneskets evne til å forestille seg en tenkt fremtid. Prosjektet skal inspirere en hel befolkning til å drømme og se muligheter, finne håp og fremtidsvisjoner, og synliggjøre små og store drømmer vi alle sammen bærer i oss.

– Vår store drøm med prosjektet er å gi innbyggerne i Salten fremtidsvisjoner, for oss selv, men også for denne fantastiske regionen vi bor og lever i. Det er utrolig fint å vise at et kultursamarbeid som dette skaper kunstverksteder og aktivitet, men også bidrar til å øke bolyst og utvikling i Salten, sier prosjektleder i Salten kultursamarbeid Steinar Pleim Johansen.

I 2024 skal drømmene prosjekteres på vegger, vises på kino, sendes ut i Europa, lages bok av og mange andre prosjekter knyttet til drømmene som fanges. Og selvfølgelig kan alle drømmene sees på nettsiden. Drømmene skal også arkiveres for all ettertid i fylkesarkivet.

– I dag lever vi med mye negativitet fra alle kanter, vi hører om katastrofer og kriser som ser ut til å lure bak hvert gatehjørne. Jeg mener det er utrulig viktig at mennesker ser muligheter, og ikke bare problemer for fremtiden, sier kunstneriskleder i Rabalder produksjon Tord Theodor Olsen. 

Drømmer fra hele regionen

I tillegg til kunstverksteder med barn og unge som målgruppe foregår det en bred innsamling av drømmer fra hele Salten. Blant de rundt 80 000 innbyggerne i regionen er det mange som drømmer om stort og smått. For eksempel, drømmer Thale fra Saltdal om en katt, Erlend Elias fra Hamarøy om mere tid i heimhuset, og gjerne sammen med en han elsker. Nå kan alle dele sine drømmer via nettsiden og heie på hverandre.

– Det er utrolig å se hvor stor variasjon det er på hva vi drømmer om, mens noen drømmer om at foten skal bli frisk til fjellturer i sommer, drømmer andre om en karriere i Hollywood. Vi trenger mangfoldet, alle miljøer og mennesker er velkomne til å dele sin drøm, sier Pleim Johansen og legger til at prosjektet er oversatt til 8 språk, fra lulesamisk til arabisk.

Styreleder Sverre Breivik i Salten kultursamarbeid applauderer til et prosjekt som kan bidra til at alle kommuner kommer sammen i et felles positivt prosjekt frem mot kulturhovedstadåret.

– Det er sjeldent alle kommuner i Salten har et spesifikt prosjekt, som skaper aktivitet i så mange ulike nettverk og miljøer. Og det er jo hele grunnen til at vi har Salten kultursamarbeid, uttaler seg Sverre Breivik.

Drømmepartnere 

Dette er et prosjekt som skal treffe bredt og engasjere på tvers av generasjoner. 

De beste folkene er med på laget, filmskaper Tord Theodor Olsen, skrivekunstner Rebbeka Brox Liabø og de visuelle kunstnerne Anna Nãumann og Magnus Holmen.
I bunn er det et stødig fundament av kulturskoleansatte og bibliotekansatte i Salten. 

– Med på laget har vi også Den kulturelle skolesekken i Nordland, Samfunnsløftet, Arkiv i Nordland, IRIS og Bodø2024. Så er det selvfølgelig alle kommunene i Salten som er initiativtaker og eier prosjektet. Sammen skal vi skape et fantastisk prosjekt for innbyggerne i Salten, sier Pleim Johansen.

Hvorfor drømme?

Dagdrømming er en viktig form for kreativ tenkning og problemløsning, og i alle tider har denne evnen sørget for innovasjon og utvikling. Et Salten uten drømmer er et Salten uten håp. 

Å ha ledig tid der vi ikke gjør noe spesielt, kan faktisk være svært nyttig for å gi hjernen vår tid til å hvile og reflektere. Men oppmerksomheten vår kjempes det om, og det blir stadig vanskeligere å finne disse øyeblikkene for å dagdrømme og la hjernen vår være kreativ og utforske andre tanker og ideer. I stedet for å bli inspirert av verden rundt oss og la tankene våre streife fritt, blir vi fanget av skjermer og oppgaver i en travel hverdag. Nå trenger vi en pust i bakken.  

Idéhistoriker og forfatter Hilde Østby, har skrevet en bok på temaet og har skrevet kronikken «Dagdrømmingen som forsvant» i NRK Lytring. Hun refererer til forskning som er gjort på det vi kaller dødtid, og hvordan dagdrømming er helt sentralt for hukommelse og dyp læring, både for voksne og barn. 

Dagdrømme har nemlig med kreativitet og aha-øyeblikk å gjøre – rett og slett det som er menneskets store styrke og glede. Denne evnen må vi forsvare og hegne om. Drømming skaper fremtidsvisjoner, noe som gir håp og retning i livet – det er nesten som et slags antidepressiva.

Forrige
Forrige

Vil sette i gang flere prosjekter i Hamarøy

Neste
Neste

Nærmer seg premiere på Bitcoinbilen